Jeg heter Lillen Feddersen  , født i 1968 og bor i Stavanger.
Som barn var jeg skapende hele tiden. Så tok studier og alvoret meg, og det ble en lang kreativ pause.
Av alle ting ble jeg ingeniør. Jeg som, da jeg var tenåring, drømte om å bli kunstner!
Nå er jeg 41 og har gitt det kreative større plass i livet mitt igjen. Da jeg ble kjent med glass, var det noe som falt på plass. Jeg hadde, uten tvil, funnet mitt medium

Det begynte med at det for noen år siden åpnet en perlebutikk i Stavanger, noe som åpenbarte seg som en godtebutikk for meg. Fasinert av de vakre glassperlene meldte jeg meg etter hvert på et nybegynnerkurs i perlelaging hos Glassforum på Averøy utenfor Kristiansund. Dette ble et viktig vendepunkt i livet mitt. Kurset var nær ved å bli avlyst p.g.a. for få påmeldte, men ble avholdt likevel med kun to deltakere. Tusen takk, Glassforum! Flammen var tent, i bokstavelig og overført betydning.

Jeg dro hjem fra Averøy med kofferten full av glasstenger og begynte med det enkleste av det enkleste utstyret. Det gikk litt trått i begynnelsen, rett og slett fordi utstyret gjorde det mer frustrerende enn gøy å holde på. Det var en terskel å komme over å bestemme seg for å bruke et par titalls tusen i skikkelig utstyr. Men etter det ble det supermoro, og jeg har vært i perlehimmelen siden.


Er det en teknikk/stil/materiale du liker spesielt godt
å jobbe med?

Glass er mitt materiale! Jeg ble fullstendig grepet av det å jobbe med det rødglødende seigtflytende glasset. Man jobber på en åpen flamme som fyres med propan og oksygen, og smelter glass som man tvinner rundt en stålstang. Når man snurrer det rødglødende glasset i flammen, kan man forme det til en rund perle ved hjelp av gravitasjonskraften.

Perlen kan dekoreres med mer glass i forskjellige farger, hele tiden mens man holder på i flammen. Når man først er i gang med en perle, kan man ikke ta pause – da må man fullføre mens glasset er varmt. Temperaturen i glasset må være akkurat passe hele tiden, man må forstå hvordan det varme glasset beveger seg, samt ha en meget stø hånd med detaljene. Det er en så fascinerende prosess at det er vanskelig å beskrive. 


Hun liker best å lage smykker med en enkel og ren design. Her er kjede og armbånd i svart og hvitt, som hun har laget mange varianter av og som er veldig populært.

Og framfor alt synes jeg at glass er fantastisk vakkert. Det er en fryd å lage noe jeg synes er så flott å se på. Jeg kunne solgt perlene slik de er – det er mange som ønsker å kjøpe dem for å lage smykker selv – men jeg elsker å lage ferdige smykker av perlene mine og kommer til å fortsette med det. 

Jeg liker å bruke edle materialer for et flott resultat. Sterling sølv og Swarovski krystaller har derfor blitt fast følge til glassperlene. Spesielt har jeg forelsket meg i disse flotte håndlagede Bali-kulene i sølv, som er vist på bildet.  I det siste har jeg også begynt å eksperimentere med å lage sølvfiligran selv, noe som gir mulighet for svært individuell design på smykkene. Men det er glass som er min store kjærlighet

Har du laget noe som du synes hva ekstra utfordrende å lage? 

Å forme glass over flamme er i seg selv veldig utfordrende. Det virker som glasset har sin egen vilje, og man kan ikke tvinge glasset til noe som glasset ikke ”vil”. Man må derfor lære seg å forstå hvordan glasset beveger seg for å oppfylle fysikkens lover, og lære å utnytte det. Det kan være ganske vanskelig og frustrerende. Og akkurat som med en akvarell kan man ikke ta bort igjen noe man har gjort. Når en prikk har kommet skeivt ut, er det bare å vrake perlen og begynne på nytt igjen. Å være stø på hånden er derfor helt essensielt.

Det som er spesielt med glass i forhold til enkelte andre materialer og arbeidsformer, er at man med glass må jobbe i en flyt, uten opphold. Når man først er i gang må man gjøre seg ferdig. Man kan ikke ta pause eller legge perlen til side og jobbe videre med den seinere. Jo mer detaljer, desto lenger tid tar det å lage perlen. De mest kompliserte perlene jeg har laget har tatt opp til en time å lage. Og jo lenger man har holdt på med en perle, desto mer irriterende er det når noe går galt på slutten.


















Hun har laget skulpturelle perler for å øve på tekniske ferdigheter.
 De to runde perlene har undersjøiske motiver inni perlen.

En utfordring når man lager rikt dekorerte perler er at man må passe på at man ikke lar baksiden av perlen bli for kald mens man konsentrerer seg om noen detaljer på forsiden, for da sprekker perlen. Man har ikke mange sekundene på seg mellom hver gang man må snurre perlen rundt i flammen for å holde jevn varme i hele perlen. En annen utfordring er å smelte på ny dekor uten å smelte i stykker dekor man allerede har lagt på.  Det er mye å passe på.

Dette ble kanskje litt teknisk. Men det er ikke så mange som vet hvordan perler lages. Når man vet mer om hva som ligger bak, er det også lettere å sette pris håndverket som ligger i det.

For å svare på spørsmålet: Det å lage glassperler krever god teknikk i fingrene, noe som ikke er lett utviklet. Man må derfor utfordre seg selv hele tiden for å komme videre. For å videreutvikle tekniske ferdigheter og flytte grenser lager jeg av og til ting i glass som ikke nødvendigvis skal brukes til noe, for eksempel skulpturelle perler som det er vist noen eksempler på her. For øvrig har jeg ikke kommet til det punktet at det å lage en perle har blitt rutine. Hver perle krever konsentrasjon. Hvert hjerte er fortsatt krevende å forme. Derfor er det også utrolig tilfredsstillende når man har fått til noe som er vellykket.

For å se mer om hvordan perlene lages, klikk på denne linken: www.perledesign.com/verksted.html  Her står det også litt om utstyret jeg bruker.





 

Hva er det beste tipset du kan gi til andre som driver med det samme som deg. Eller som ønsker å begynne?

I utgangspunktet vil jeg si at folk bør bruke tiden sin på det som gjøre dem lykkelige. For de som driver på hobbybasis er det jo gleden ved å lage ting som er drivkraften, og da bør man la det være styrende. Kos deg med det som gir deg mest glede.

Skal man selge, stiller det litt mer krav til kvalitet og profesjonalitet. Å bli flink til å lage glassperler krever mye trening. Da tror jeg det er greit å ha den holdningen at veien er målet. Selv om man kommer over en viss terskel og lager ting som andre er villige til å betale for, så bør ikke ens egen utvikling og læringsprosess stoppe. Jeg har selv stor glede av selve utviklingsprosessen – det er i grunnen den som er drivkraften. Er man avhengig av inntektene fra smykkesalg derimot, må man kanskje tenke mer på produksjonsvolum og kan ikke være superkreativ og flytte grenser hele tiden. Fordelen med en hobbyaktivitet, er at man er fri.

 Det er mange som trer perler og prøver å selge det de lager. Skal man drive det til noe, må man utvikle en stil som er ens egen og lage noe som ikke hvem som helst kan lage etter en tur i hobbybutikken. Jeg liker å kjenne at jeg har laget noe som er unikt, og i så måte er det en fordel å lage både perlene og sølvelementene selv.

For de som har lyst til å begynne med glass vil jeg anbefale å ta et kurs for å komme i gang. Det er ganske skummelt å sette seg ned ved en brenner hjemme alene hvis man ikke har erfaring med det fra før. Men man skal vite at man lærer ikke å lage perler på kurs. Der lærer man kun å komme i gang. Selve læringen foregår hjemme, gjennom hundrevis av timer ved brenneren. Bøker, web og YouTube er fantastiske kilder til hjelp til å komme videre, både med teknikk og inspirasjon.

Når det gjelder utstyr: kjøp duo-fuel system. Alt annet er tull. Det blir ikke ordentlig gøy før man har skikkelig utstyr. Skal man lage mye perler bør man skaffe seg oksygenkonsentrator, rett og slett fordi det er både billigere, mindre eksplosjonsrisiko, og mye mindre styr enn å holde på med oksygenflasker (som er ganske store og tunge). Og så må man ha ovn for avspenning av perlene, i hvert fall hvis man skal selge perlene/smykkene.

Hvor liker du best å være når du kreerer?

Glassverkstedet mitt er ikke særlig koselig, men det spiller ingen rolle. Når jeg sitter ved flammen er det ingenting annet enn flammen og glasset og hendene mine som eksisterer. Når jeg setter sammen smykkene sitter jeg helst på ”loftet”, hvor vi har kontor/loftsstue som oversvømmes av perler, smykkedeler, verktøy etc, til min manns fortvilelse.

Det er bilde av verkstedet mitt her: www.perledesign.com/verksted.html  

Liker du å høre på musikk når du kreerer? Hvis ja. Hvilken/hvilke artister liker du å høre på? Og/eller hører du på radio?

Når jeg holder på i verkstedet har jeg utstyr som lager en del støy (avtrekksvifter og oksygenkonsentrator). Da har jeg det best når jeg har øreklokker på. For øvrig tror jeg det bare hadde vært forstyrrende for meg med radio på. Det er ganske deilig å la seg oppsluke fullt og helt av noe, uten å ense omgivelsene.

Når jeg setter sammen smykker oppe på loftet kan de andre i familien gjerne holde på med andre ting rundt meg. Selv er jeg forsvunnet inn i en annen verden.  
 

Hvordan er din kreative prosess?

Det begynner med at jeg setter meg ned ved brenneren med en fargepalett av glasstaver. Jeg kan ha en ide om et sett med perler eller et smykke, men perlene blir likevel laget etter innfallsmetoden. Jeg henter mye inspirasjon fra andre perlemakere på Internet, men går aldri inn for å kopiere noen. Jeg tar med meg inntrykkene i hodet, og så lager jeg mine egne ting. Mange ganger ender det opp med at jeg lager noe helt annet enn jeg hadde tenkt. Jeg kommer vanligvis inn i en ”flyt” hvor inspirasjonen og ideene kommer til meg mens jeg sitter ved brenneren.

Ferdige perler blir liggende i bokser og poser etter farger og stil. Noen smykker lager jeg med en gang perlene er ferdige, og noen må ligge og modne litt. Det å sette sammen en god design krever også sitt.

 Hva eller hvem er det som inspirerer deg mest?

Når det gjelder glassperler har den viktigste ”læremesteren” og inspiratoren vært en perlemaker som heter Corina Tettinger, rett og slett fordi hun har laget en bok som har vært gull verdt (”Passing the flame”). Stilmessig liker jeg ikke nødvendigvis alt hun lager, men jeg har lært utrolig mye teknikk av boka hennes og av å se på hennes nettsider.

Det å beherske teknikk er utrolig sammenvevd med inspirasjon for meg, for når man ikke behersker teknikken så får man heller ikke laget det man ønsker. Så med økte tekniske ferdigheter åpnes mulighetene, og dermed kommer også inspirasjonen. For øvrig får jeg mye inspirasjon av å se på andre perlemakeres perler




Hennes første smykke med egne elementer i sølvfiligran



Hva liker du best å drive med, når du ikke holder på med denne hobbyen?

Utover jobb, familie, hytte og glass/smykker er det ikke så mye tid igjen. Jeg skulle gjerne ha gjort mer for å holde meg i form, men på det punktet får jeg ikke gjort mer enn å sykle til jobben. Døgnet har for få timer. Det er vel flere som kjenner seg igjen der, tenker jeg.

Hvordan løser du kreativ sperre? Når alt bare stopper opp og du ikke får laget noe?  

Siden jeg gjør dette på hobbybasis, og jobber etter innfallsmetoden, så gjør jeg det jeg har lyst til når jeg har lyst, og opplever derfor ikke så ofte kreativ sperre. Mer enn kreativ sperre opplever jeg at det butter på de tekniske ferdighetene – at jeg ønsker å lage ting jeg ikke får til ennå. Men det er bare en ting å gjøre med det: øve, øve, øve.

Når det er sagt; selv om hodet til en hver tid er fullt av ideer, så trenger jeg også inspirasjon. I så måte er Internet en velsignelse. Jeg ser på websidene til andre perlemakere og smykkemakere. At jeg har begynt med sølvfiligran er et direkte utslag av inspirasjon jeg fikk etter å ha beundret villkvinnesmykkene til Lise Nilsen (portrettert her i juni 2009).

Har du en favoritt blant det du har laget? Hva er det som gjør denne til en favoritt?

Dette blå-lilla kjedet er en av mine favoritter fra i vinter. Mange smykker ser pene ut på bilder, men henger ikke pent på armen eller rundt halsen. Jeg prøver alltid å få smykkene til å henge pent. Dette smykket her er pent i bruk. Passer veldig bra til heans, men kan også brukes til penklær.








Armbåndet, nedenfor, i lilla og kobber er et av de få smykkene jeg har beholdt for meg selv, og det har jeg brukt veldig mye. Det er enkelt, men veldig nydelig. Jeg har funnet ut disse fargene ikke bare passer til lilla klær. Smykket er også fint til rosa og til jeans, og med kobberet er det faktisk veldig flott til mørke brunt!  

Har du noen planer fremover? 

Jeg skal ha stand på Stavangers største kunst og håndverksmesse i november (PWC messen) og må nok henge i for å lage nok smykker til å ha med meg der. For øvrig har jeg en liste med bestillinger som jeg ikke greier å holde tritt med. Ellers blir det å fortsette å utvikle mine tekniske ferdigheter, både når det gjelder glass og sølvfiligran, samt å utvikle nye designer. Større tekniske ferdigheter gir mulighet til å lage nye designer, så det er viktig å fortsette å øve og utfordre seg selv.

Jeg takker så mye for at du stilte opp til intervju!



Har du noen linker du vil dele innenfor temaet?

Corina Tettinger – forfatter av boka ”Passing the flame”- www.corinabeads.com/

Jeanne Rhodes-Moen – forfatter av boka ”Silver threads” - www.jeannius.com/websys/homepage.php

Her har jeg tidligere hentet en del inspirasjon: http://beadoire.com/index.php?main_page=gallery

En som lager nydelige perler av flott kvalitet: www.ginnovations.com/

Her er noe helt utenom det vanlige som jeg er innom og beundrer av og til: www.lampworktreasures.com/home.html



Om du vil se flere av de flotte smykkene til Lill Feddersen kan du ta turen innom  bloggen hennes og/eller smykkebutikken hennes:




Intervjuer: Anne Lise Hestness
Foto: Lillen Feddersen